Jeg har helt glemt å skrive om min himmelske nabo, en student jente hun også. Hun var innom i dag med sine himmelske brownies, hun er min engel i denne etasjen. Masika, hun er like gammel som meg, men vokste opp i Rwanda, hun bodde i en ganske så fredelig landsby frem til 1990. Hun var seks år da de første urolighetene begynte, de forble i landet frem til hun var ti (1994) da flyktet de til Norge i slutten av april. Når jeg sier de så er det broren og henne, foreldrene ble begge drept. De ble sendt til søsteren som bodde her fra før av.
Masika er en sterk ung kvinne, hun har et langt arr fra en masjete eller hva de heter på ryggen etter at hun ble slått av en soldat da landsbyen de levde i ble angrepet av militære styrker. “Jeg kan ikke en gang huske om det var tutsier eller hutuer som var med i den amreen som kom til oss, hele landsbyen bestod av en god blanding av begge stammene. Vi levde i fred og vi ble alle slaktet.” 

Det er skremmende at hun var så liten og opplevde alt det der, og hver gang jeg ser arret hennes får jeg frysninger. Men hun er sterk, den sterkeste jeg kjenner. Masika har virkelig hjulpet meg gjennom dette, og i dag hadde vi en av våre mange pikniker i stuen min. Med teppe og dempet lys og boyband musikk som Backstreet Boys i bakgrunnen, vi pratet om alt mulig, fra han merkelige fyren som hører på opera hver kveld akkurat kl 10, han flyttet inn i etasjen over oss, til hun merkelige damen som går naken rundt i leilgheten vår. Vi så at hun hentet posten naken en dag!

Hun vil ikke miste meg sa hun, hun var livredd for den dagen hun kom og banket på og jeg ikke svarte, hun har mistet så mange, hun vil ikke miste meg også. Vi ble liggende der i stillhet på teppet mens Crispo (bulldoggen prompet fornøyd i sofaen min æsj altså..). “Jeg vil ikke miste deg heller”  sa jeg, “Jeg vil egentlig ikke dø, jeg vil leve lenge, ha et fint liv, kanskje gifte meg og adoptere unger, få en hel haug med umulige unger som du kan passe på når jeg blir sprø av dem.” Masika lo, “Jeg kunne ha blitt den kule tanten som lot dem sminke seg, gå på fest, være ute sent, og alt annet som du ikke vil at de skal gjøre!” Vi måtte begge le når vi skulle beskrive min kommende ektemann, jeg kan si at han ligner på Johnny Depp, men Brad Pitts rompe, kanskje Heath Ledgers smil, grønne øyne, MacGyvers måte å fikse ting på og ikke minst Ewan McGregors sangstemme og skotske dialekt.

Jeg tror det hadde vært en fin blanding.. eller kanskje ikke. Vi endte i hvertfall opp med en latterkrampe siden vi prøvde å se oss for den blandingen i en person.

Masika sa hun hadde samle boksen med de to første sesongene av MacGyver, vi tok på tven og mens hun løp for å hente boksene måtte jeg lufte rommet, det stinket takket være Crispo. Da hun kom tilbake poppet vi popcorn og hun måtte le da hun husket første gangen hun hadde smakt pocorn med smør her hjemme. “Tanten min klarte ikke å slutte å le, jeg så utrolig komisk ut der mens jeg knasket i meg popcorn og prøvde å forklare den utrolige smaken av det jeg hadde i munnen. Minn meg på at den videoen skal brennes!” “ÅÅÅ du må ha vært så søt hehe, jeg VIL se den!” Hun lo enda høyere og lovte Crispo at hvis han tygget den i stykker så skulle han få fise så mye han ville hos henne.

Deretter begynte introen på MacGyver, dere vet tatataaaataaa hmm dere kan den alle sammen håper jeg. Vi brukte hele formiddagen på dette og en god del av ettermiddagen, nå baker jeg enda mer brownies kake og venter på at hun skal finne broren sin Tembo, som vi kaller Mbo eller Bo hehe, Masika har i det siste blitt kalt for Ika eller Masi. Jeg elsker navnene deres, det har noe så flott over seg. Uansett begge kommer hit, sammen med trønderen min som endelig skal hente Crispo! Og Mia og Maria.

Kommer til å bli en kul fredagskveld, vi er skikkelige usunne fortiden så jeg skal ikke nevne hva vi spiser og blande.